10 desember 2015

BEST OF 2015



Et destillat av 2015. Med et gjennomført rocka lydbilde, rakrygget innstilling og intenst nærvær, serverer Undergrünnen med “Skjønne Du Ingenting” en låt man trodde man måtte ha vært på et Øst-Afrikansk diskotek på høyden av afrobeat-æraen for å ha opplevet. Lydbildet, innstillingen, fremføringen - så inviterende dansbart at det passer som hånd i hanske til alle livets puberteter. Fire! går trolig inn i 2016 som en av verdens beste jazzgrupper. Med “She Owned His Voice” beviser de nok en gang at de har nådd helt opp, og er vel etablert, sammen med de beste. Låta starter med et post-punk øs, etterfulgt av bass-virtuositet, før Mats Gustafsson kommer inn og signerer - hele veien med en løpende rytmeseksjon og gitar-øs som støtte. Prins Thomas gir med “B” et gjenhør med himmelstormende ambient, slik vi kjenner igjen fra 90-talls produksjonene til KLF, The Orb etc, før Trance tok over scenen med sitt komprimerte og ensidige dødpunkt. “B” gjenskaper, og tar opp arven, etter den pionérånden elektronisk ambient hadde for vel 20 år siden. Indierockeren Hilma Nikolaisen har i en årrekke vært en av premissleverandørene innen norsk rock. På slentrende vis demonstrerer hun med “Puzzler”, fra kommende solo-album, overbevisende hvordan god rockemusikk skal utføres. Rocken er ikke død, den er bare stilforvirret. Nikolaisen viser vei. Slentrende kan ikke sies om Møsters “Nebula And Red Giant”. Med en bass på et helt eget nivå mer funky enn hva kan erindres hørt fra dette landet, og trommer dæljende løs som en slitt motor fra en vintage Harley Davidson, er grunnlaget lagt for Kjetil Møsters aylerske saksofonspill. Muskelspennende maskulin jazz-rock av 1. klasse. Skrangledisco, kalte de det, DJ-ene som holdt fort ved Agora i Bergen på 90-tallet. Siden har Norge vært viden kjent for en småskakk, hjemmesnekra variant av elektro-disco, der amerikanere som Arthur Russell, Taana Gardner m.m. har lagt grunnlaget. På “Trommer & Bass” lener Andrè Bratten foten litt ekstra mot Techno, men ivaretar allikevel den umiskjennelige rufsete norske sounden. Som kandidat til årets julelåt finner vi “Ma.Org” av Alexander Rishaug. Hans utforskning av et gammelt kirkeorgel kombinert med overtoner og feedback fra gitar gir musikken et helt eget rom, som åpner opp for mysterier, slik en stille natt kan gjøre. Broen sin “Boy” er en låt med sterk retro-lengsel. Men er det egentlig retro, eller er det state-of-the-art popmusikk? Vi holder med det siste, fordi dette er livsbejaende synth-pop vi håper det er lenge til vi får se på museum. Hold fast i armlenene! Natalie Sandorv leverer årets beste eksperimentelle låt. Som vi tidligere har nevnt: Sandtorvs røst beveger seg i et hermetisk lukket støy-rom, der John Hegres effekter følger på etter beste evne. Nakama blir den desiderte vinneren av musikkåret 2015. Inspirert av Rothko-æra N.Y. avant-garde, jazz og japansk tradisjonsmusikk disker de opp en gryte både intens og målbevisst. Monumentalt! Med slike referanser på blokka kan vi ikke annet enn å glede oss til fortsettelsen, i neste kapittel!

1. Undergrünnen - Skjønne du ingenting (Jansen Plateproduksjon)
2. Fire! - She owned his voice (Rune Grammofon)
3. Prins Thomas - B (Smalltown Supersound)
4. Hilma Nikolaisen - Puzzler (Fysisk Format)
5. Møster! - Nebula (Hubro)
6. Andrè Bratten - Trommer & Bass (Smalltown Supersound)
7. Alexander Rishaug - Ma.Org (Crònica)
8. Broen - Boy (Nabovarsel) 
9. Natalie Sandtorv - Pieces of solitude (Va Fongool)
10. Nakama - Gyodo (Nakama Records)