Sligter er like modig som hun alltid har vært, og fortsetter sin ekskursjon i mørke, dystre og gåtefulle landskaper. Låta veksler mellom rytmiske, seige og sfæriske, utflytende partier. Et dramatisk stykke musikk. Trommingen låter som en tung marsj i dyp søle. Låta mister gravitasjonskraft, og man blir som sugd ut i vektølst rom, når rytmenes tilstedeværelse glir ut av lydbildet.
